Viser 2221–2230 av 2696 treff.
Forskning
...for personer med autisme og kognitive funksjonsnedsettelser (1). Håndholdt teknologi (smarttelefon og læringsbrett) for organisering gir elever nye muligheter for hjelp og støtte i møte med situasjoner ...Struktur, forutsigbarhet og oversikt
Struktur og oversikt som gjør hverdagen forutsigbar, avgjør om barn med autisme trives og utvikler seg i barnehagen. Dette gjelder uavhengig av hvordan de fungerer kognitivt. De fleste opplever at det ...Å skrive
Også for elever med sterk svaksynthet som ikke bruker punktskrift, er systematisk opplæring i touch viktig for å kunne skrive effektivt og samtidig ha en god arbeidsstilling. For elever med motoriske eller ...Elevens tanker og meninger om tilrettelegging
...godta den tilpasningen og tilretteleggingen de trenger på skolen og skolefritidsordningen For å lykkes med å tilpasse for eleven er det desto viktigere å lytte til elevens egne tanker om hva som hjelper i skolen ...Psykiske lidelser
...hos personer med utviklingshemming enn andre. Likevel blir de sjeldnere oppdaget og forstått. Personen selv vil kanskje ha vanskelig for muntlig å forklare andre hva han eller hun strever med. I tillegg ...Overgang til skole
Overgangen fra barnehage til skole kan gi mange utfordringer for et barn med et kombinert syns- og hørselstap eller døvblindhet. Skoleforberedelser bør starte tidlig, der det er et samarbeid mellom barnehage ...Overgang til barnehage
Barn med kombinerte syns – og hørselstap har ofte behov for spesiell tilrettelegging for læring og utvikling, og spesialpedagogiske tiltak vil ofte være nødvendig. Barnet har rett til slik hjelp, og kommunen ...Ledsagergrepet
...eleven skal finne ledsagerens arm, kan ledsageren berøre elevens arm med sin egen albue. Eleven holder i ledsagerens arm like over albuen med tommelfingeren på yttersiden av ledsagerarmen. For at eleven skal ...Dører
Ledsageren går alltid først. Ledsageren åpner døren med sin frie hånd og legger deretter ledsagerhånden på håndtaket. Eleven følger ledsagerarmen med sin frie hånd og finner dørhåndtaket. Ledsageren går ...Affektiv inntoning
Barnet kan eksempelvis gynge sakte eller energisk i en egen rytme med overkroppen, og dette kan ‘deles’ ved at nærpersonen svarer med stemme gjennom å ‘akkompagnere’ barnets bevegelse i samme rytme og ...